salutem

Eller å leve for å spise...Jeg er glad i god mat og sunn mat:) 

Jeg merker at jeg er inne i en periode nå der jeg har lyst på noe hele tiden. Også den tiden jeg er opptatt med andre aktiviteter, bortsett fra trening da. Når jeg trener spiser jeg ikke, men jeg trener lite nå. Alt for lite, jeg har ikke laga meg en plan en gang! Jeg har slutta og følge opp meg selv og det nærmer seg tid for test med den personlige treneren min. Hjelp!..dårlig samvittighet...kjipe følelser....

Nå har jeg ikke tid til å finne noen unnskyldninger en gang...

Jeg vet at jeg kan hvis jeg vil, men vil jeg..egentlig...hmmmm...Har ikke tid til å reflektere over dette heller.. Tiden går alt for fort og det jeg trenger nå er en plan.

Med 2 fridager forran meg blir det lett å prioritere treninga og er det noe jeg trenger sårt så er det trening...

Her kommer "gavepakken" til meg selv:

Onsdag: 30 min steppmaskin, 30 min crosstrainer. 50 sit ups + 50 knebøy. Ta planken 1 min. x 3

Torsdag: Styrketrening 1 time

Fredag: zumba fitness 1 time. 50 sit ups, 50 knebøy.Gå trapper...

Lørdag: Gå alle trappene (på jobb)

Søndag: Svømming 1 time. Gå alle trappene (på jobb)

Sånn, nå må jeg bare holde meg til planen, så får jeg heller reflektere litt i etterkant;)

På tide med et lite tilbakeblikk på uka som har gått. La meg starte med det som har gått bra! Mandag og tirsdag fulgte jeg treningsplanen til punkt og prikke og var veldig fornøyd med innsatsen. Jeg var tro mot avtalen jeg hadde inngått med meg selv både når det gjaldt kosthold og trening. Dette kostet litt, spesielt gåturen til Kiwi på 8 km med 8 kullegrader! Fikk veldig friske røde kinn etterpå og sov som en stein fra jeg la hodet på puta.

På onsdag fikk jeg plutselig dårlig tid, måtte på et uforusett møte før kveldsvakta og rakk dermed bare crosstraineren i 30 min, men jeg la desto større vekt på kostholdet og tok konsekvent trappene i steden for heisen. Da vi skulle ha fellespause var det sjokoladekake på menyen og tro det eller ei, jeg vurderte ikke en eneste gang og forsyne meg! Jeg koste meg med salaten min og drakk et stort glass vann:) Det føltes kjempe deilig ut, det var nesten ikke en utfordring en gang...

Torsdag kom jeg meg ikke av gårde på treningssenteret så jeg omgjorde styrketrening til stepptrening forran fjernsynet. Minstejenta begynte også å trene. Hun svirret rundt meg i stua og turnet og øvde på spagaten mens hun ropte ut om hvor sprek hun var blitt! Egentlig mye koseligere det enn treningssenteret:) 

I dag er det fredag og jeg har fri så nå trenger jeg å gjøre en skikkelig innsats. Da kan jeg jo kose meg med sushi og litt god drikke etterpå med god samvittighet. Skal på gjennforeningsfest med "gamle" arbeidskollegaer. Det skal bli koselig!

Nå: Opp av godstolen! Sjelen er villig, men kroppen er svak (PMS)

I dag var det siste dagen i uka og jeg gav  meg selv lov til å ligge å dra meg litt ekstra lenge i senga. Forutenom å lage middag og gjøre litt husarbeid har jeg gjordt fint lite. Og jeg har tenkt at sånne dager hører også med i et prosjekt på å gå ned 8 kg på 4 mndr.

Vel, denne dagen er snart slutt og det er på tide å planlegge ukas trening og aktiviteter. For å gå ned i vekt er det ikke bare treninga som spiller en rolle, men en like stor rolle spiller all aktivitet spredd utover hele dagen og alle dager i uka. Det blir litt som med spisinga, vi skal ikke ha få og store måltider, men flere og mindre måltider spredd utover dagen.

Mandag: Ut og ake med barna, løpe opp bakken med rattkjelke. Så lenge barna orker (ser litt dumt ut og holde på alene:) Gå 1 times tur med hunden. Styrketrening i 45 min. 

Tirsdag: Gå og handle mat på Kiwi i raskt tempo (ca 8-10 km).

Onsdag: Crosstrainer 30 min. Løpetur med slate 20 min. Gå i trapper i et 4.etasjes bygg mellom kl.15.15 og 21.45. (Er på jobb).

Torsdag: Ut og ake med barna. Styrketrening i 45 min.

Fredag: Crosstrainer 30 min. Løpetur med slate i 20 min.

Lørdag: Svømme så lenge jeg orker uten å stoppe.

Søndag: Gå tur, ut og ake med barna i akebakken.

Jeg ønsker meg selv og alle andre der ute lykke til med treninga i uka som kommer!!!

Jeg har tenkt litt og funnet ut at jeg mangler egentlig ikke motivasjon til å nå målene mine. Har erfaringer og kunnskap som jeg kan hente frem når jeg måtte ønske det. Det jeg mangler er viljestyrke!

Tenk på en toppidrettsutøver som har olympia gull som mål. Og lysten og viljen til å nå det målet er så stor at den overskygger alt annet. Drevet av motivasjon og stor viljestyrke jobber de seg oppover mot målet dag ut og dag inn og blir ikke trette. Hva om jeg kunne hatt denne viljestyrken av stål i ca 4 mndr og gå ned mine 8 kg, så vet jeg at jeg alltids skulle klart og holde den vekta.

Jeg har blitt flink til å holde vekta, men sliter med å gå ned. Leste i et intrvju med en toppiddretsutøver som sa at metoden for å oppnå gode resultater er: "å ha viljen og holde motivasjonen oppe" og det gjelder uansett hva du vil oppnå her i livet. Og så må man ikke gi opp.

Ta en "enkel" utfordring som å motstå en sjokoladebit  (hvis man virkelig elsker sjokolade), dersom man faller for denne fristelsen (det er ganske sannsynelig), må man spørre seg selv hvorfor. Hvorfor saboterer jeg meg selv gang på gang bare fordi jeg ikke har viljestyrke til å motstå en sjokolade? Hva gir sjokoladen meg egentlig? Er det mer verdt en det målet jeg har satt meg? 

Veien å gå, foreslår samme idrettsutøver, er å bli god på noe du virkelig elsker. Og så skal du overføre denne suksessen til noe du enda ikke mestrer helt. Dersom du holder på med noe du elsker er fokuset der 100% hele tiden og motivasjonen er der helt av seg selv og det koster liksom ikke noe.Enkelt!!!

Når det gjelder å gå ned i vekt må jeg finne på aktiviter jeg faktisk liker og lage meg sunn mat som er god. Ja det gjør jeg jo allerede, så hvorfor er jeg ikke i mål enn?

Svar: Sabotørene mine: sjokolade, litt mer av den gode sunne maten enn det jeg trenger, for lite søvn slik at jeg prøver å spise meg oppover i energinivå og for lite av den treningen som skal gi meg utholdenhet og styrke.   

Oppskriften min på å nå målet:" 8 Kg lettere på 4 mndr":

Hver søndag legger jeg opp en plan for treninga til uka som kommer.

Daglig legger jeg en kostholdsplan og en enda mer detaljert plan for aktivitet/trening.

Jeg tilrettelegger dag for dag måltider, nok søvn, og  for trening.

På slutten av hver dag evaluerer jeg hvordan det gikk i forhold til planen.

Dette er en bindende kontrakt jeg har med meg selv og den gjelder fra i dag av, 27 januar og fram til 1.juni 2012

Målet mitt, har jeg det klart for meg nå? Var det god helse? Det vet jeg jo masse om!!! Da er fokuset helt klart og skjerpet da? Not...Jeg trenger nok å presisere målet litt bedre ja...

Jeg trenger å gå ned ca. 10 kg for å komme tilbake til trivselsvkta mi. Jeg vil veie 60 kg! Så nå var jeg tilbake til å fokusere på vekt da. Det er fordi jeg trenger et skarpt fokus og et målbart og konkret mål. Overvekt er og blir en trussel for helsa.

Jeg har vært fokusert på sunn mat og trening i snart et år nå. Jeg har mistet et par kg fett, fått noe økt muskelmasse, fått bedre energi og tiltakslyst. Dette har jeg oppnådd med en middelmådig innsats. Invisterte til og med i en personlig trener i tillegg til at jeg meldte meg inn i et treningssenter. Jeg har syklet til jobben (ca.12km hver vei) før det ble glatt på veiene, jeg har løpt og gått tur med hundene våre...Jeg har vært hos legen og fått sjekket hormonnivåene mine. Jeg har en Crosstrainer og et lite treningsstudio på loftet(ikke i bruk). Alt er tydeligvis tilrettelagt for god helse og vektnedgang, les: Trening!!

Et stort framskritt som jeg kan se er at jeg har hatt en jevn vektnedgang og at den ser ut til å være mer stabil og varig. Jeg har vært en såkalt jo-jo-slanker i ca.15 år og det er faktisk værre enn å ha en stabilt høy vekt, p.g.a belastningen på hjerte og kretsløpet. En viktig grunn til at jeg har unngått å rase opp i vekt denne vinteren er innsatsen som jeg hadde lagt i styrketrening. Med økt muskelmasse har jeg jo skrudd opp forbrenningen mange hakk, selv når jeg sitter stille. Selv influensaen som slo meg helt ut for en uke før jul og jula med alle godsakene og innekosen har ikke ødelagt så mye.

Sånn, det var nok sitting for i dag! Nå gyver jeg løs på husarbeidet i en eneste timeslang treningsøkt. Da må jeg være effektiv XD

I dag, etter en laaang jobbehelg, føler jeg meg tappet for krefter og motivasjon. Har egentlig ikke lyst å skrive i bloggen min for da vil jeg forplikte meg for resten av dagen. Men å oppnå et mål hadler jo mange ganger om og trosse lysten vi har og dermed også kanskje vinne lysten tilbake, lysten til å holde seg i god form, lysten til å gjøre en innsats lysten til å offre øyeblikkets nytelser for et større mål lengre fremme. Tenk om jeg bare hadde våknet helt gira...Fitt for Fight!!!

Etter at jeg hadde spist frokost og fått barna avgårde på skolen, tok jeg meg selv i unnskylde meg for ikke å ha gjort den helt store innsatsen i forhold til å ivareta helsen min i helga. Trøtt og uopplagt blir en jo av å jobbe i turnus, kveldsvakt og tidligvakt neste dag med altfor lite søvn. Så kommer ettrmiddagen hvor en henter seg inn igjen og så blir den neste kvelden også sein med påfølgende lite søvn også neste natt. Da kommer søtsuget snikende og jeg faller for fristelser, søte fristelser, fokuset er tapt og jeg gir opp kampen.....

NEEEIIII!!!!Når skal jeg lære med at sukker er som gift for humøret mitt, jeg får energi der og da, men så snart blodsukkerer faller føler jeg meg tappet for energi og må ha en ny dose sukker. Snakk om avhengighet! Det handler om å kunne si nei til det som en vet ikke er bra for seg. Sukker er jo et konserveringsmiddel og hvem vil vel putte det inn i sin kropp? Ikke forenelig med levende liv eller helse.

Nå tilbake til utgangspunktet. Jeg ville skrive ned det som jeg synes er viktig i livet mitt, først og fremst for meg selv, fordi det ligger en forpliktelse i de skrevne ordene. Dersom jeg har tenkt at jeg vil ta en joggetur, så kan jeg skrive det ned, planlegge det og så føle meg forpliktet til å gjennomføre det, skrive litt om hvordan det gikk og hvordan det føltes. Ganske enkelt og greit.

Men jeg vil ikke bare skrive om det jeg har tenkt å gjøre. Jeg vil skrive ned tips, sitater eller "teorier" som motiverer meg til det jeg skal gjøre. Kanskje til og med gode oppskrifter jeg vil prøve ut. Jeg vil skrive litt om helsekost og supermat og kanskje om noen dietter (hvis de er forenelig med god helse da). Erfaringer som jeg gjør meg underveis vil bli skrevet ned slik at jeg kan fortsette utviklingen. Effektive øvelser for trening eller hele treningsprogrammer vil jeg også skrive ned. Og sist men ikke minst, vil jeg skrive om de åndelige sidene av livet.

Både som mor og kone har jeg forpliktelse overfor andre mennesker, for ikke og snakke om i yrket mitt som sykepleier. Derfor tror jeg at det er både sunnt og riktig at jeg i denne bloggen holder fokuset på meg selv og de forpliktelsene jeg har overfor meg selv, for i hverdagen så har de forpliktelsene en sørgelig tendens til å bli nedprioritert eller glemt. Det å la seg selv forfalle både fysisk og åndelig skaper ikke den helt store lykkefølelsen akkurat og er derfor ikke veien å gå for å nå de målene som jeg setter meg etter hvert.

Det å sette seg mål og å nå målene en har satt seg gir en mestringsfølelse. Dersom jeg velger å ikke sette meg noen mål men bare lar dagene skure og gå, kommer forfallet snikende enten det var planlagt eller ikke. Jeg merker med en gang når jeg er på feil spor, badevekten peker oppover kombindert med et stadig dårligere humør, gjerne med trøstespising og "flukt" fra virkeligheten på andre måter også. Det er en ond sirkel og det gjelder å snu i tide, for det blir tyngre og tyngre jo lengre tid det går.

Så til slutt en oppsummering av dagen i dag, den startet og sluttet med at jeg skrev i bloggen min. Helt på begynnelsen hadde jeg satt meg noen mål; Jogging/intervalltrening med hunden vår Slate, i 45 minutter. Jeg skulle ha tilbakelagt 11000 skritt uavhengig av treningen og i tillegg skulle jeg ta 50 sit-ups og 50 knebøy. En helt grei og overkommelig start, det var jo viktig at målene ikke var for store nå i starten slik at de greit kunne nås, for det vil motivere meg til fortsettelsen.

Hva ville jeg egentlig si med det forrige innlegget? Det er vel ingen som bevisst ødelegger kroppene sine eller helsen sin, heller ikke dem som røyker vil vel innrømme at de ødelegger livet sitt, både forkorter det og ikke minst forringer kvaliteten på det. Og alle vet jo om skadevirkningene av tobakk??? Hvorfor gjør vi da slikt som ødelegger helsen vår? Feil mat kan være like skadelig som sigarettrøyking eller å drikke alkohol i større mengder. Noen vil vel kanskje komme med en innvending om at en ikke får noen god livskvalitet av og kun være opptatt av hva som er skadelig og hva man ikke må gjøre. Helt enig, det som er viktig er å holde fokus på hvordan en oppnår god helse og god livskvalitet. Spørsmålet lyder kort og godt: Hvordan blir jeg et lykkeligere menneske?

Alle forsøker på et aller annet vis å oppnå lykke, lykke for seg selv og for andre. Jo mer iherdig en forsøker å oppnå dette jo lengre borte synes målet å være. Lykken er liksom der ute et sted, som en sky fugl som flyver over oss og som kun i magiske korte øyeblikk daler ned og setter seg på hodet vårt og når vi oppdager den blir den skremt og flyr videre. Men den gir oss nok håp til å fortsette jakten videre. Det kan virke som om de som forsøker mest iherdig er de ulykkeligste av oss." Den som glemmer seg selv skal finne seg selv" har jeg hørt blitt sagt og jeg aner sannheten i dette sitatatet. Frans av Asissis bønn, minner oss på noe av det samme; det er ved at vi gir at vi får og det er ved at vi dør at vi oppstår til evig liv. Et liv etter dette livet? Var ikke det litt for mye å håpe på? Holder det ikke med lykke i dette livet her og nå. Det er øyeblikket som teller! Men hva om øyeblikket er fyllt med smerter, sykdom eller angst? Så altoppslukende følelser at det ikke er rom for håpet om en himmel eller håpet om at det finnes en Gud som vil oss noe godt. Og håpet om lykke i det øyeblikket kan vi bare glemme. Det er forresten ikke bare et øyeblikk, men mer som en hel evighet.

Mange mennesker er i en vanskelig eller uholdbar situasjon og min egen lykkestreben synes da så meningsløs og bortkastet at jeg mye heller vil bruke litt av den dyrebare tiden jeg har til å trøste disse menneskene som helt ufortjent befinner seg i dette "mørket". Da tenker jeg at jeg er heldig som er sykepleier og har muligheten til å både hjelpe og trøste mennesker med sykdom, angst og smerter. Når jeg ser at jeg kan bety en stor forskjell for andre mennesker føler jeg meg lykkelig. Når jeg prøver å oppnå at andre skal få det bra, får jeg det samtidig bra selv.

Jeg har tenkt at jeg vil begynne å blogge for å motivere meg selv og kanskje også noen andre? Jeg trenger motivasjon for å nå målene jeg har satt meg for i år og for en dag av gangen. Mottoet: "Grip dagen!" er fint for det henspeiler på at for hver ny dag vi våkner ligger en ny dag forran oss " med blanke ark og fargestifter til". Arket er den nye dagen og fargestiftene er den utrustningen eller de forutsetningene vi har fått her i dette livet for å klare oss. 

Først måtte jeg finne ut hva som er  målet. I alle år har jeg altid hatt det samme kjedelige målet: "Å gå ned i vekt". Noen ganger har jeg klart det delvis, men aldri blitt helt fornøyd, selv ikke den gangen for ehhh..13-14 år siden eller for 15 kg siden var jeg helt fornøyd med meg selv. Jeg vet med andre ord at det er ikke å komme ned i vekt som er målet mitt denne gangen. Det høres liksom litt for fattig ut, og jeg vet at jeg ikke vil bli lykkeligere om jeg er tynn eller akkurat passe, så dette kan åpenbart ikke være et mål som motiverer meg.

Siden jeg er sykepleier og jobber med andre folks helse og først og fremst eldre menneskers helse (jobber på et korttidssykehjem), vet jeg en god del om hva som må til for å ha god helse og hva som kan skje i fravær av dette. Jeg røyker ikke og drikker sjelden...1-2 glass vin i uka(for helsens skyld)...ok det har hendt at det blir litt mer.. og da er jeg ikke fullt så fornøyd med meg selv neste dag. Da føler jeg meg dårlig både fysisk og psykisk. Dagen derpå er ikke en så kjærkommen dag. Det er dagen som vi betaler for moroa kvelden før. Det er jo slik at det meste vi heller innpå, eller spiser får konsekvenser enten umiddelbart eller på lang sikt. Dersom vi fyller på med disel på en bil som går på bensin, blir motoren ødelagt. Det samme vil skje med kroppen dersom den maten vi spiser har en dårlig kvalitet.